Saksinnlegg for formannskapsmøte 19. februar om lokal Covid-19 forskrift ved styreleder Egil André Berglund

Til kommunelegen og formannskapet

1        Innledning

Som dere kanskje er kjent med, har til sammen 22 særidrettsforbund overfor NIF og staten gått inn for at idretter med lav smitterisiko bør kunne åpnes, da det er store forskjeller mellom kontaktidretter og idretter hvor det er liten eller ingen kontakt med andre personer. Behovet er større enn noen gang, og de juridiske stengslene er nå borte ved at regjeringen opphevet ringkommune-reglene i koronaforskriften. Nedenfor skal vi oppsummere kort punktene som tilsier at slike idretter, og siden vi representerer tennis, blir hovedfokuset naturlig på tennis og behovet for åpning for tennis, selv om hensynene er likeartede for mange andre idretter også.

2        Smitterisiko

Det virker klart for de fleste at ikke-kontaktsporter, herunder racketsport og særlig tennis, gir meget lav smitterisiko. For tennis er dette åpenbart, da det totale baneareal som det spilles på er ca 600 kvm stort, takhøyden er over 10 meter og det er gode ventilasjonsforhold. Spillerne tar kun på egen racket og ballen ble allerede 11. mai 2020 frikjent av folkehelseetaten som smittekilde. Skulle det være noen tvil om annet, etablerte dessuten tennisklubbene de første månedene etter pandemiens utbrudd i fjor praksis om at hver spiller kun tok på egne baller. Uansett, etter at det ble åpnet for at ballen ikke var smitterisiko, er erfaringene fra vår region at det ikke er rapportert om smittetilfeller med utspring fra tennishallene. Videre er det ikke rapportert om sykdom og karantene for trenere pga Covid-19, og det er ikke rapportert om høyere sykdomsforfall i 2020 og våren 2021 enn det som er fra tidligere år.

Sammenlignet med dispensasjoner som kommunen og staten åpnet for når det gjelder treningssentre, er det på det rene at smitterisiko for tennis er vesentlig lavere enn på treningssentrene. Mens det i flerbruksrommene på treningssentrene og yoga-sentrene kan være opptil 30 personer nær inntil hverandre i opptil en time i 30-50 kvm store rom med lav høyde under taket, er tennishallene ved trening for voksne maksimalt opp til fire personer per 600 kvm og med god avstand til hverandre.

Tennisklubbene har også etablert rutiner for at det er forbudt for andre enn spillere i hallen, slik at kjøring til og fra ikke eksponerer de som er i hallen for familiemedlemmene. Videre er det sporingsapp, dører med touchpanel for åpning eller svingdører som gjør at kontaktpunktene er få, som tilsier at risikoen for smitte er like liten eller mindre enn det som er angitt for treningssentrene, særlig tatt i betraktning at færre personer går inn og ut av hallen.

3        Mobilitetshensyn

Det er tidligere blitt argumentert med risiko for mobilitet som grunn for å nekte voksne å spille tennis og drive med annen ikke-kontaktsport. For tennishallene eid eller leid av tennisklubber som gjelder alle klubbene i vår region, er hensynet til mobilitet like svakt som overfor treningssentrene. Tennisklubbene gir kun adgang for spill for medlemmer, og de aller fleste medlemmene er lokale. Dersom det skulle være behov for å avgrense til kommunens beboere, kan dette gjøres på samme måte som for treningssentrene. Det er faktisk enklere for tennisklubbene, da det er vesentlig færre spillere til enhver tid i klubben, og klubbenes administrasjon har kontroll gjennom bookingsystemet hvem som booker, og det kan settes inn filter i bookingsystemet for de som gis tilgang til å booke.

Samtidig viser nå smittetrenden i Bærum, Asker, Nordre Aker og Ullern at det er meget lav smittespredning, og for Bærumsklubbene med medlemmer utenfor nærregionen, finnes det noen få medlemmer fra Nordre Aker og Ullern. Det betyr at mobilitetshensynet for tennisklubbenes medlemmer er ikke-eksisterende.

4        Næringshensyn

Det er fra regjeringshold tidligere blitt anført at næringsinteresser skal gis prioritet, og det kan tenkes at dette implisitt har vært styrende for at treningssentrene har fått åpne dørene, mens andre idretter med lavere smitterisiko ikke har det. Nedenfor skal jeg behandle hvorfor dette hensynet har liten, om noen relevans i medhold av smittevernloven, men i den grad det skulle ha betydning, vil argumentet ikke gjøre seg sterkere gjeldende overfor treningssentre enn tennisklubber. Tennisklubbene i vår region eier/leier sine egne haller, betaler lån/leie, renter og 

bygger egenkapital for vedlikehold og oppgradering. I tillegg er alle trenere lønnede, det samme er klubbenes administrasjon, slik at klubbene har nøyaktig like stort behov for innteksttilgang for å overleve, som treningssentrene. Kompensasjonsordningen overfor tennisklubbene er slik at kun en liten del av tapet blir dekket, dvs inntekter fra arrangementer og noe fra kursinntekter. Hovedinntektene til klubbene som finansier drift og aktivitet knyttes til baneleie og kursinntekter, og for førstnevnte får man intet, og for kursinntektene kun en andel, dvs at totaltapet for klubbene er store og dramatiske.

5        Spørsmålstegn ved lovforankring for tiltakene etter åpning av treningssentre

For at stat og kommune kan vedta inngripende tiltak overfor borgerne, kreves det etter smittevernlovens § 1-5 at tiltakene skal være nødvendige av hensyn til smittevern og fremstå som tjenlige i helhetsperspektiv. Siden folkehelseetaten i forhold til den nasjonale koronaforskriften og kommunelegen/kommunen i forhold til den lokale forskriften har tillatt åpning for treningssentrene, må forutsetningen være at de har kommet til at smitterisiko er liten eller akseptabel. Av hensyn til vurderingene foran, innebærer dette at det kan stilles spørsmålstegn ved om stat og kommune nå har hjemmel til å fortsette tiltak overfor tennis og andre idretter med tilsvarende liten smitterisiko etter at de har åpnet for treningssentrene. Det understrekes at det etter smittevernlovens § 1-5 er et ufravikelig krav at det offentlige må forankre tiltakene i å hindre smitterisiko og at tiltaket skal være proporsjonalt i forhold til nytten. Eventuelle næringshensyn eller likhetsbetraktninger om at annen idrett også rammes kan ikke begrunne stengning om smitterisiko ikke gjør det. Vi mener det neppe er nødvendig i et smittevernsperspektiv å fortsette og forby tennis for voksne i hallene våre. Folkehelsehensyn taler sterkt for åpning. Tennis favner om alle aldersgrupper, herunder våre eldste, og dette er en mosjon som gir store fordeler både for fysisk og mental helse for de eldre. For denne gruppen er det særlig viktig at tennisklubbene nå kan åpne for voksenspill.                                                                                                              

Etter at regjeringen nå fjernet bestemmelsene i koronaforskriften for ring 2-kommunene, står Bærum kommune nå fritt til å vurdere om tiltakene kan tilpasses vår region, vår smitterisiko og kommunebefolkningens folkehelse på en bedre og mer skreddersydd måte enn det som tidligere er gjort, delvis diktert av nasjonale hensyn. Videre viser smittestatistikken at det i Bærum, Asker og nærdistriktet vårt i Oslo, dvs Nordre Aker og Ullern, at smittespredning er lavere enn det var i oktober, så vidt høyere enn i september i fjor, og i disse periodene var det full åpning i våre tennishaller, og det var heller ikke da rapportert eller opplevd smittetilfeller med utspring fra tennishallene.

Vi håper dette kan bidra inn i den diskusjonen formannskapet nå skal ha, slik at vår idrett, blant flere kan åpnes igjen.

Mvh

Egil André Berglund

Styreleder, Stabekk tennisklubb

på vegne av alle tennisklubbene i Bærum kommune

 



Telefon

67 12 02 66

Adresse

Nyveien 12, 1369 Stabekk

Epost

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg oss

Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre våre tjenester. Ved å bruke nettsiden tillater du oss å bruke informasjonskapsler.
Ok